FAST I TOMTEFESTE ?

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone

Når får Tomtefesteloven så store negative utslag at politikerne må endre loven og gi alle lik innløsningsrett?

Vil ESA engasjere seg i norske kommuners leieforhold til Kirkens Opplysningsforhold?

Må det en ny runde til i Menneskerettighetsdomstolen? 

Og det kanskje viktigste – hvem skal finansiere Kirken, bønder og skogeiere i uoverskuelig fremtid om ikke hytteeierne og norske kommuner gjør det?

Næringspolitikk.no har i løpet av de fire månedene vi har eksistert ikke opplevet en slik respons på tema som vi opplever nå på tomtefeste. Vi har fått debattinnlegg fra kommuner på vegne av næringsliv, fra Arbeiderpartiet, Norges Hytteforbund og Tomtefesterfordbund. Fra regjeringspartiene støttepartiene, samt bonde- og skogeierorganisasjonene er det stille som i graven.

Skal man tyste debatten i hjel? Det er et knep som sjelden lykkes, selv om det er forståelig at det er fristende.

Tomtefeste er en politisk hengemyr alle partier har satt seg fast i og få frivillig vil begi seg ut i igjen. Nå kan valgkampen bli preget av saken likevel. Tomtefesteloven har skapt så mye trøbbel i rettsapparatet og for kommunene at noe sannsynligvis må gjøres.

Tomtefesteloven berører ifølge Tomtefesterforbundet 300.000 festere eller 1 million nordmenn. Det er 20% av landets befolkning. I tillegg mange norske kommuner. Det viser at saken har et vesentlig potensiale i seg ved kommende stortingsvalg.

50 ordførere rundt om i landet har engasjert seg i tomtefesteproblemene. Årsaken er blant annet at flere kommuner må subsidiere lokalt næringsliv med festeavgift til (Kirkens) Opplysningsvesenets Fond, skriver Fritanke.no

I Lyngen kommune eier Kirkefondet store deler av grunnen i kommunesenteret Lyngseidet. Kommunen har en festeavtale med fondet, og leier deretter ut lokaler og arealer til næringsdrivende. – Kirken er monopolkapitalist på det verste og prisene er hinsides, sier ordfører Dan-Håvard Johnsen (uavh.) til Fritanke.no

Festeavgiften fondet krever er høyere enn hva næringsdrivende har råd til å betale. Kommunen subsidierer derfor leien. De lokale skattebetalerne dekker tapet slik at bedriftene skal få råd til å drive virksomhet i kommunens sentrum, i følge Fritanke.no

ESA (Eftas Overvåknings Organ) har kanskje en mening om dette er ulovlig statsstøtte? I så fall har Tomtefesteloven fått enda en bieffekt våre folkevalgte neppe hadde regnet med.

Næringspolitikk.no har fått informasjon om at Nannestad Kommune er berørt på samme måte. Men kommunen skal ha viderefakturert Opplysningsfondets avgift til ca 1.000 boligeiere uten påslag. Hvilke konsekvenser det har fått lokalpolitisk får eksempelvis Venstre svare for der, som kan ha fått intern uenighet på saken.

Advokater i tomtefestemiljøet kan opplyse at det nå pågår 20-talls rettsaker mellom hytteeiere og grunneiere. Sakene gjelder innløsningsrett, takst og nivå for festeavgift. De hevder også at investorer skal være på jakt etter tomter som festes ut, fordi de gir bedre avkastning enn bankrente.

I tillegg har flere kommuner innført eiendomsskatt på hytter som står på festetomt. Dette har gitt mange, spesielt eldre hytteeiere, økonomiske problemer. De hevder det er urettferdig å måtte betale eiendomsskatt og festeavgift når Kirken, Staten, bønder eller skogeiere er grunneier.

Arbeiderpartiet har her i Næringspolitikk.no sagt klart fra at de vil gi alle lik innløsningsrett. Det betyr at vel halvparten av landets festere kan kreve å kjøpe ut eiendommen fra Kirken, Staten eller bønder og skogeiere. I dag er det bare den andre halvparten av landets tomtefestere som kan det. Det oppleves ikke som likhet for loven.

Når tomtefesterne skal fornye sine festekontrakter, skjer det gjennom forhandling med grunneier. Tomtefesteloven sier at makspris er 12.000 kr per mål per år. Til sammenligning kan nevnes at Østlandsposten for to år siden opplyste at leien for ett mål jorde til potetdyrking i Vestfold var ca 1.200 kr. Det ikke opplyst av leien har økt svært mye.

Det betyr at hytteeierne sannsynligvis betaler 10 ganger mer for tomta enn hva potetdyrkere betaler. Over 70 år og tre generasjoner uten innløsningsrett kan det oppleves som urettferdig. Spesielt om tomten består av knauser og berg og kanskje ikke kan kapitaliseres. Om man fester i ”kulturområde” kan heller ikke tomten fradeles og festeleien for knauser og berg må opprettholdes.

Er man blant de 150.000 med innløsningsrett, kan man kreve å løse inn tomten om grunneiers tilbud på festeavgiften oppfattes å være for høy. Mange opplever det som en balansert forhandling. Truer tomtefester med innløsning, vil kanskje grunneier være noe påholden med økning i festeavgift.

150.000 tomtefestere uten innløsningsrett har ikke valget om innløsning.De må akseptere økningen i festeavgiften som et diktat basert på Tomtefesteloven. Alternativet er å si opp festeavtalen, rydde tomta og gå. Har man investert millionverdier i en hytte eller hus, oppleves dette alternativet lite relevant.

Lyngseide i Lyng Kommune har kanskje også problem med å jevne kommunesentrum med jorda og flytte kommunesentrum til et annet sted?

Tomtefestere uten innløsningsrett opplever derfor Tomtefesteloven som grunnlag for lite balansert forhandling. Spesielt for de som har festet tomten i eksempelvis tre generasjoner gjennom syv tiår og hevder tomten er betalt ned for minst en generasjon siden. Privat eller kommunal som fester.

For de politiske partiene er dette en kinkig situasjon.

Strasbourg-dommen fra 2012 krevde at Norge måtte endre Tomtefesteloven. Det gjorde Staten. Tomtefesterne hevder nå at Norge overoppfylte dommen. Hva de 50 ordførerne som protesterer mot Opplysningsfondet mener, vil de hevde her i Næringspolitikk.no de nærmeste dagene. Grunneierne har samme mulighet.

De politiske partiene har på sin side sterke interessenter blant sine medlemmer. Det kom tydelig fram da slaget om Tomtefesteloven begynte før forrige valg.

Høyre og Fremskrittspartiet var spesielt lydhøre for skogeiernes og bøndenes argumenter basert på ideologisk forsvar for eiendomsretten. Saksordfører fra Høyre var til og med tidligere ansatt i Skogeierforbundet uten at riksmedia fant grunn til å omtale dette. Senterpartiet lånte ører til bøndene og Kristelig Folkeparti til Kirken ved Opplysningsfondet.

Tomtefesterforbundet og Hytteforbundet trodde at Arbeiderpartiregjeringen ville løse saken mer balansert da de hadde makten i forrige stortingsperiode. Det skjedde ikke og skuffelsen over Arbeiderpartiet var stor. Stortingsrepresentant Lene Vågslids innlegg her i Næringspolitikk.no nå bør tas på alvor. Arbeiderpartiet tåler trolig ikke et slikt omdømmetap en gang til og vi tror derfor Vågslid mener alvor.

Mange spørsmål reiser seg ved dette valget:

– Vil Fremskrittspartiet fortsette å støtte grunneierne, til tross for sine folkelige profil?

– Mener Arbeiderpartiet alvor denne gangen og tør kjøre frem en sak som det gamle bondepartiet Senterpartiet vanskelig kan støtte, men må revidere med større velgerskare?

– Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet Kirken, skogeierne og bøndene av prinsipp og ideologiske årsaken ved forrige valg. Har Tomtefesteloven fått så store negative utslag at politikerne bokstavelig talt må krype til korset nå?

– Blir det før eller etter en ny runde i Menneskerettighetsdomstolen og eventuelt ESA?

– Og hvem skal på sikt finansiere Kirken, skogeiere og bønder om hytteeierne ikke gjør det?

Spørsmålene er mange, spekulasjonene flere. Næringspolitikk.no tok opp saken og vil følge den til løsning.

Flere i redaksjonen i Næringspolitikk.no er tomtefestere. Vi har likevel valgt å kommentere saken fordi riksmedia tidligere ikke har gitt saken den oppmerksomhet 20% av befolkningen burde forvente. Vi tar i mot debattinnlegg fra organisasjoner og politikere og vil publisere dem etter den enkelte forfatters ønske.

 

 

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone