TOMTEFESTELOVEN – EN LOV FÅ VÅGER «RØRE»!

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone

Av Mona Flemmen, styremedlem i Norges Hytteforbund


En utdatert lov som er urettferdig, usosial og ikke minst gammeldags.

Norges hytteforbund ser med glede at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant i justiskomiteen, Lene Vågslid, i «Næringspolitikk.no» tar til ordet for å endre på den urettferdigheten som følger med tomtefesteloven.

Norges Hytteforbund oppfordrer også flere politiske partier til å gjøre noe med saken, som berører over 1 million nordmenn over hele Norge!

Samtidig oppfordrer vi alle tomtefestere til å vurdere hvilke politiske partier som våger å røre denne loven, som bare skaper konflikter, bidrar til urettferdighet og store økonomiske utlegg for den enkelte når vi nå går mot et stortingsvalg i september 2017.

Feste eller leie av tomt for å sette opp hus eller hytte er en gammel ordning. Ordningen ble vanlig på 1950-60 tallet –altså for over femti år siden! «Vanlige folk» fikk da en mulighet til å bygge hus eller hytte. I tillegg fikk skog- og grunneiere varige inntekter og hjelp til å bygge ut infrastruktur i utmark.

Tomtefeste er en ordning som nå har gått ut på dato. Den passer ikke inn i dagens samfunnsstruktur. Det er i dag ca. 300 000 festekontrakter i Norge. En vesentlig del av disse er hytter på festet tomt. Hytteeierne betraktes som eiere av sine eiendommer, uten å ha den reelle råderett over hele sin eiendom.

Fester betaler blant annet eiendomsskatt for noe de ikke eier. Tomtefester må altså betale eiendomsskatten for tomteverdien (som stiger med økte festeavgifter) fordi man i skattelovens forstand har «varig råderett» over eiendommen! Skjønn det de som vil – dette går ikke an i 2017!

Det bør være et akseptert prinsipp at alle bør ha rett til å eie grunnen de bor på hvis de ønsker det. Dagens Lov om tomtefeste hindrer dette.

I 1974 kom den lov som i dag er utgangspunkt for gjeldende lov, men som har blitt justert og flikket på en rekke ganger fordi den opprinnelige loven ikke i tilstrekkelig grad har hensyntatt partenes interesser på en rettferdig måte.

Eiendommer, som grunneiere ikke fikk brukt til noe, ble nesten gitt bort. Et areal som i mange tilfeller var betydelig større enn behovet til fester, har i dag gjennom lovverket fått en verdi som ikke var forutsatt. I mange tilfeller hindrer manglende regulering og andre lover en reell utnyttelse av tomten som står i forhold til størrelsen.

Store forskjeller i festeavgiftene viser at lovverket har betydelige svakheter. Flere eldre hytteeiere har nå ikke lenger økonomisk mulighet til å ha hytte på festet tomt. Lovendringene har ført til at det sosiale klasseskillet har økt. Mangedoblet festeavgift i kombinasjon med eiendomsskatt har gjort det vanskelig for personer med begrenset økonomi å beholde sine hytter.

Et annet viktig moment er at det er svært vanskelig å fastsette markedsverdi på en råtomt. Det er ingen fastsatte regler for hva som skal legges til grunn for takseringen. Alt blir etter skjønn, og ut av dette blir det «advokatmat».

Landbruksunntaket har satt mange festere i en tvangssituasjon. Bortfester nekter med henvisning til unntaket å gi fester rett til innløsning samtidig som festeavgiften øker kraftig. Bevisbyrden faller på fester som må undersøke om bortfester har anledning til å nekte innløsning. Dette er en vanskelig og krevende prosess. Det har også blitt en betydelig forskjell i omsetningsmulighetene for hytter på eiet tomt og på festet tomt. Hvem vil i dag kjøpe en festet tomt!

Økende konfliktnivå ved at partene ikke klarer å bli enige om råtomtverdien, selv med autoriserte takstmenn involvert. Tomtefesteregimet fører slik det i dag praktiseres, til konflikter og uenighet.

Tomtefeste-instituttet som i utgangspunktet skulle hjelpe vanlige mennesker til å skaffe seg en eiendom og bønder til tilleggs inntjening, er blitt en ordning som skaper konflikt og uenighet og som skaper mye usikkerhet for begge parter. En kan faktisk undre seg over hvilke motiver som ligger til grunn for å opprettholde en slik lov som er gjennomgående urettferdighet og som kun skaper konflikter og uvennskap.

Norges Hytteforbund er av den oppfatning at loven bør avvikles. Norske politikere må nå stå fram å våge og røre ved denne loven, og ta til ordet for å rydde opp i en lov som ikke lenger har livets rett!

 

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone